Diamanten, stenen over alle stener

Jeg har lenge tenkt å skrive et innlegg om edelstener og mineraler, men desto mer jeg leser jo mer innser jeg hvilket enormt felt det er, og må derfor dele det opp over flere innlegg. Få gullsmeder har mulighet å lære så mye om stener som de skulle ønske, men jeg vil nevne litt om de vanligste edelstenene og hva man bør være obs på når man skal bruke dem i smykker. Først ut er diamanten.



Diamanter er førstevalget for de fleste når det kommer til forlovelse -og gifteringer. Uttrykket "diamanter varer evig" passer godt til intensjonen om at kjærligheten skal gjøre det også. De er meget sjeldne og trenger helt perfekte forhold for at de skal bli til. Jeg kom over en artikkel på Tesoris smykkeblogg om diamantenes opprinnelse og kvalitetsbedømmelse som er så bra og lettforståelig at jeg like greit linker til dem: Diamanten tilblivelseKvalitet DiamantfargeKvalitet DiamantslipKvalitet Diamantklarhet. Den engelske grunnregelen om kvalitetsbedømmelse er de 4 C'er, som står for Carat weight, Cut, Clarity og Color. 

Carat: brukes for å beskrive vekt av alle edelstener. Carat stammer fra vekten på johannesfrø, som i riktig gamle dager ble brukt som lodd. Det går 5 Carat på et gram.

Cut: Slipingen bør være symetrisk, velpolert og komplimentere materialet. Det er mange forskjellige måter å slipe en stein på, fra den klassiske brillianten som er matematisks designet til intuitive slipinger som bestemmes av steinsliperen.

Clarity: Klarhet. Noen stener får verdien sin pga inneslutninger, slik som røkkvarts, mens f.eks ametyst mister verdi dersom den har inneslutninger. I tillegg gir steinens evne til å reflektere lys verdi (i seg selv, må ikke forveksles med slipingens effekt). Noen steiner har derfor mindre verdi fordi de er vanskelig eller umulig å polere godt nok.

Color: For noen stener er fargen et spørsmål om smak, mens for f.eks smaragder er dypheten i grønnfargen en viktig bestandel i verdievurderingen. Diamanter skal helst være klare, og er mindre verd desto mer misfarging de har, men dersom de har nok "misfarging" kalles de fancy og stiger i verdi igjen.

Utover disse er det flere ting som spiller inn på generell basis for andre stener enn diamanten, så som hardhet (evnen til å motstå riper), porøsitet, spesielle effekter (Cat's eye). 

Hardheten angis ofte i MOH's skala, som ikke er regulær. For eksempel er nr 1 og nr 2 nær hverandre i hardhet, mens diamant rangert som nr 10 er 80 ganger hardere enn nr 9. Til sammenligning er hardheten på noen vanlige materialer: 
2,5 fingernegl, fingull, finsølv, bly.
3 Kobber
4 Sølv
5,5 Vindusglass
6 Knivblad
6,5 Fil
9 Sandpapir (siliconcarbid)

Diamanten tåler både høy varme og mye juling. Det er kun andre diamanter som kan ripe dem, men de riper alle andre. Det er derfor greit å oppbevare dem adskilt fra andre smykker og hverandre. En ulempe med steinen er at den blir lett skitten og dermed lett kan se ut som en dårligere kvalitet. Du kan følge rådene fra Tesori om Smykkepleie, eller la gullsmeden din gjøre det for deg.


Diamanter har ikke en helt ren historie. Pga av flere funnsteds beliggenhet i konfliktområder har diamantens verdi og beleilige størrelse vært med på å finansiere væpnede konflikter. Det har også vært blodige oppgjør for å få kontroll over disse områdene. Norge innførte Kimberly-prosessens sertifiseringsordning 1.april 2004 (ikke aprilspøk). Du kan derfor trygt kjøpe diamanter i Norge. Les om prosessen på Norges gullsmedforbunds sider om Etisk handel.


Diamanter brukes også i industrien. For mer info om det og tekniske spesifikasjoner på diamanten se her (Mindat) og her (wiki)

For wiki og litt historie se her.

Dersom du vil bli til en diamant selv (syntetisk), kan du få noen til sende inn f.eks. litt av asken din (etter kremering) til firmaer som Lifegem. De vil da skape en diamant ved hjelp av denne metoden. Noe for dem som vil "leve" evig?

Vi er godt i gang. Sage gjør vi dagen lang

I uken som kommer skal vi blandt annet sage bokmerker i valgfritt metall. Selv har jeg et virvar av bokmerker allerede, men de er i browseren min. Ved en liten gjennomgang av disse kom jeg på noe jeg må gjøre, nemlig å søke om stempel for å merke min fremtidige produksjon. Jeg snakker da om slike stempler som står inni edle gjenstander, som beskriver renhetsgrad (finhetsgrad/lødighet), produksjonssted (bystempel) og designer. Jeg har fått høre at dette er en prosess som kan ta lang tid. Det er Patentstyret som administrerer dette i Norge. Disse stemplene har hatt som rolle å være en garanti og en måte å spore opp hvem som har lagd dem. Nå som vintagesmykker* har hatt en økende popularitet kan det også være interressant å kunne finne ut litt av historien bak, og dersom det er edelt gjør disse stemplene jobben mye enklere.


Apropos vintage og inspirasjon fra en svunnen tid, så kom jeg over ett firma som tar vare på alt mulig fra gamle bygg, byggematerialer såvel som interiør. Siden deres er her, og har gitt meg timesvis med underholdning. Sorteringen av gjenstander er litt vag iom at spekteret er så bredt, så jeg anbefaler å titte rundt under flere sjangre.

En annen side som kan være nyttig for nysgjerrige og utforskende gullsmeder er www.Mindat.org, en enorm database over steiner og mineraler. Her kan man søke på stort sett hva det skal være, med det meste av fysiske attributter listet opp. Det eneste jeg kanskje savner er temperaturtoleranse, med tanke på sette dem i en innfatning. Det kalles å fatte på gullsmedspråk. Førsteintrykket fra Mindat er at det er fantastisk mye kule steiner som ville gjort seg som smykker, men jeg må lære mer om hva som gjør en stein egnet til akkurat det. Hardhet, slitasjemotstandsdyktighet, porøsitet, temperaturtoleranse, osv er ihvertfall noen av faktorene. Det kan også være greit å forsikre seg om at steinen man vil bruke ikke er radioaktiv...

Ellers får vi sannsynligvis startpakken med sølv denne uka, og jeg har allerede fyllt opp en idébok til randen.  


Jeg er superklar :D

*Sjekk her for vintagesmykker fra den berømte Scandinavian Design-eraen: http://www.scandinaviansilver.co.uk/ 

Sag, sag, så får du en ...senebetennelse

Så er skolen godt i gang og vi har fått sage i ting i 3 uker (Weee!). Det er ålreite folk i klassen og skolen generelt. Kunnskapstørsten er også stor blandt alle studentene, som seg hør og bør på en privat fagskole. Lærerne har en åpen holdning ovenfor innspill og jeg tror og håper vi vil bli utfordret til å tenke nytt og finne vår egen stil innenfor læreplanens mest tøyelige grenser.

Først skulle vi bli kjent med skolen og verktøyene. Derfor ble vår første oppgave å lage et leddet dyr eller menneske. Med alle forsøkene som jeg måtte ha for å lage en enkel uthugget runding (til kuleledd) så var det bra jeg jobbet med aluminium (eller det jeg trodde var aluminium) og ikke edle metaller ennå. Deretter brukte jeg nesten halvparten av tiden min på å banke ut overkroppen til en rustning. Det som skulle være den enkleste delen. Jeg begynte å få bange anelser om at jeg hadde tatt meg vann over hodet med min plan om å lage en tapper ridder med fungerende kuleledd...

I mellomtiden hadde mange rukket å bli ferdige, kommet til finpussen eller til og med startet på dyr nummer to. Noen hadde tatt ansvar var i gang med å smi et oppsett til en uro som vi skulle henge de ferdige vesnene opp i ved ukas slutt.

Jeg glemte igjen det gode kameraet mitt i Oslo, og har derfor bare dårlige bilder foreløpig. Jeg er heller ikke fortrolig med bildebehandlingsprogrammet på midlertig lånt pc.




Jeg bet tenna sammen og sagde det jeg var god for (ikke bra). Og sammen med dinosaurmakeren og skaperen av mannen med de ørsmå nittede leddene tynte vi hvert minutt ut av siste dagen. Det gikk mye fortere med de siste delene enn med overkroppen, mye pga at jeg ved en feiltagelse hadde tatt sink til å begynne med. Aluminium er veldig mye lettere og tøyelig enn sink. Så lærte jeg det. Det kom også et nytt ordtak ut av det hele: "Tidsnød lærer ny gullsmedstudent å lime. Masse." Han lå til tørk da skolen var ferdig på fredag og kom opp sammen med de andre i løpet av første halvpart av mandagen. Tror jeg må satse på bedre disponering av tiden ved neste oppgave.

Alt i alt ble jeg ganske fornøyd med min hjulbeinte, lumbagobefengte ridder. Selv om han ser ut som en dårlig kopi av en bobblehead. Dessverre ble det ikke tid til våpen og skjold.

Ridder (overkroppen i sink kan skjelnes på sitt blåskjær).
Bobblehead ridder


















Jeg er imponert over kreativiteten og hvor forskjellige uttrykk og tilnærminger til oppgaven vi her ser fra klassen min, allerede før vi har faktisk har lært noen teknikker. Gleder meg til å se hva denne klassen vil prestere i løpet av de neste to årene.

Rapport fra mer tekniske sageøvelser, besøk på Edelmetallstøperiet, snarvisit på gullsmedverkstedet på Borregaard museum, mer saging og frioppgave nr 2 (anheng i tre overlappende deler på halsklave) kommer snart. Sikkert neste helg iom at jeg ikke har fått meg pc ennå.

Jeg kom meg dessverre ikke på helgens stein og mineralmesse i Moss, men det var tidligere student ved Plus (som har kombinert utdannelsen med steinfatting i Firenze), Jeanette Buer. Hennes innlegg fra mineralmessen finner du her: Diamonds&Pearls

Thomas Sabo-visning på Milla Boutique


I går kveld var jeg og resten av Fides Aeterna på Thomas Sabos pressevisning. Settingen var Milla Boutique i House of Oslo. Utmerket bakteppe for sesongens "Dream Sequences" og "Rebel at Heart"-kolleksjonene.
Milla Boutique. Sjekk tannlegestolen.


Fra det øyeblikket vi kom inn ble vi forført av musikk i stil av Streetlife Original (Chanson?). Et glass med bobler og første drømmesekvens var i gang.
Tankene førte oss hen til fransk adel, dekadens og hensluppne romanser i form av slipte blodrøde granater, nesten opaque lilla zirkonia, jernsulfitt (marcasite). Kjennetegn for sekvensen var store stener omfavnet av delvis oksiderte sølvvinger, kroner og fleur-de-lys. Personlig syntes jeg det lilla innslaget gjorde seg meget godt.

Neste drømmesekvens førte oss ut i villmarken, der hjortehoder, ekornaktige dyr (Wolpertinger), blad og kongler fusjonerte kolleksjonen inn i Milla Boutiques varme hyttestemning.

Han her karen sto å tittet på:
Albino Blesbuck.
På dette tablået var også klokken plassert på en av miniatyrstolene. Jeg likte klokken. Den koster ikke allverden heller :)


Den tredje drømmefasen er mer surrealistisk og leken i stilen. Dukkeanhengene er dødsråe.
Thomas Sabo dukker i sort/hvit zirkonia og farget emalje.
Generelt sett mye bruk av emalje, noe som ga meg en følelse av å være i en lekebutikk av den gamle sorten (a la Bestemors Lekestue i Hegdehaugsveien).

Trekkoppleker av blikk fra Bestemors Lekestue.
Pent oppsatt montasje.
Med tanke på emaljeringshistorien til David Andersen passer det i grunnen bra at det er de som selger Thomas Sabo i Oslo.

Rebel at Heart


Stemningen er satt i et slags westernunivers der cowboyer har fått stil og lært seg etiquette, mens aristokratiet har funnet tak i den røffe siden sin. Resultatet er en fandenivoldsk stil som drar klassiske rocka motiver og maktsymboler in i en sofistikert ramme. Herfra er det de grove armbåndene, hodeskalleringen som er fattet med masse små onyx, og mansjettknappene i onyx som appellerer til meg. Korset med røykkvarts gir meg assossiasjoner til tegneserien Preacher --->
Dette er guttas territorie



Til slutt er det den klassiske kolleksjonen deres, med hunden, mikrofonen og hodetelefonene som har fått mye oppmerksomhet, samt diskokuler og nye deler med dyplilla/sort zirkonia. Mange små sort zirkonia går igjen i flere forskjellige mangefattede ringer, øredobber og anheng.

Så, hva er det som gjør Thomas Sabosmykkene så tiltrekkende?

Jeg tror det er balansen mellom humor, lekenhet, dristighet og viljen til å ta det et steg videre. Thomas Sabo lykkes med sin måte å gjenbruke kjente symboler fra både rocka miljøer såvel som fashion jewellery på en fagmessig bedre setting enn tradisjonelt forbundet med de sjangrene. Derfor vil jeg si det er mer legitimt for mange som vanligvis vil velge tryggere smykker (om noen) å kunne utrykke seg sterkere. Thomas Sabo snur på en måte måten å kle seg på. For mange er smykkene siste topping på antrekket. Kronen på verket på en måte. Thomas Sabo-smykkene er kronen på verket. Hovedvekten av smykkene i seg selv er pompøse, nesten bombastiske. På en bra måte ;)

Det eneste jeg savnet var bakgrunnsmateriale på klokkene. For der er det også mye tøft å velge i.

Besøk på Kunstindustrimuseet/Perspektiv på Plus/Ærefrykt

Etter 9 års dveling i hovedstaden, tok jeg omsider turen innom Kunstindustrimuseet. Ok da, så skulle jeg bare følge Katarina og Lena for at de skulle se Per Spook utstillingen. Mine fordommer mot museum og offentlig styrte organer generelt slo til med jernsko i hansken. Også Kunstindustrimuseet er et klassisk museum med dødsdårlig luft, gravens stillhet og en aura av støv og gammelt skrot. Det har litt med at det er ikke bare bare å installere ventilasjon i et slikt bygg --------------------->

Nå er mitt syn på museer litt mer nyansert enn som så. Jeg har alltid likt gamle ting, og da helst gamle tekniske ting (gjerne i forfall eller utdatert). Et høydepunkt var da jeg som 13 åring var på besøk ved Glomdalsmuseet sammen med to kamerater, i forbindelse med en speiderleir (det betyr ikke at vi er sissyboys...selv om vi kanskje er det). Det var spesielt ett av de frittstående husene, som man må krysse en hengebro over til Prestøya for å komme til, som satte seg på minnet. I dette huset, som forøvrig var tomt for folk, var det gammelt lege og tannlegeutstyr i tillegg til ornitologiske rariteter, utstoppede fugler, skjelletter av ymse skapninger og hyllemeter på hyllemeter med organer i formalin på div glassbeholdere. Vi gikk rundt og skremte hverandre opp med fabler* om hva som hadde vært her og så for oss tannlegebesøkene med det respektive utstyret.

*fa·ble  (fbl)
n.
1. A usually short narrative making an edifying or cautionary point and often employing as characters animals that speak and act like humans.
2. A story about legendary persons and exploits.
3. A falsehood; a lie.
v. fa·bledfa·blingfa·bles
v.tr.
To recount as if true.
v.intr. Archaic
To compose fables.


Når man i tillegg har sett "The Island of Doctor Moreau" (alternativt "Island of Lost Souls"), er det ikke rart at da en av oss ble såpass oppjaget at han fikk panikk, fulgte resten automatisk på. Vi sprang som gale mens vi hylte, ut av huset, ut av skogen, over hengebroa. Ingen av oss vet til dags dato hvem som fikk panikk først, men jeg mista den nye yndlingscapsen min i den ville flukten. Selvfølgelig den delen som foregikk over hengebrua, så den gikk tapt i strykene under.

Dersom dere har fulgt linken til Bjørg fra mitt tidligere innlegg, så var det faktisk de som minnet meg på hele historien. I retrospekt var det nesten som om vi hadde snubla inn i Bjørgs prototypeverksted. Magisk.


Men nok avsporinger for nå. I utstillingene Per Spook - Haute Couture og Design og Kunsthåndverk 1905-2005 la jeg merke til noe interressant. Per Spook har vært med på Plus prosjektet som Plus Skolen er en del av. I Design og Kunsthåndverk 1905-2005 var det utstillt av museets nyanskaffelser Tone Vigeland (arbeider og produksjonsmerke) som også har gått på Plus Skolen, under ledelsen til Erling Kristoffersen og kona Anna Greta Eker (Arbeider og produksjonsmerke). Det var en til som jeg ikke husket navnet som hadde gått Plus Skolen, og da jeg skulle sjekke i dag var det selvfølgelig den ene dagen i uka det var stengt. Men det var flere store som også hadde en stor rolle også i Scandinavian Design perioden, deriblandt Grete Prytz Kittelsen. Hun er vel norges fremste emaljekunstner til dags dato og også gjennom tidene (med gullsmedblod i årene). (Gullsmedmerket David Andersen er også kjent for utstrakt bruk av emalje). Og til slutt, da jeg stakk hodet innom butikken selger de jommen smykker fra Louise Nippierd også (Nippierd nevnt i tidligere innlegg). Hun har forøvrig også vært innom Plus Skolen.

Ærefrykt.
Dette, tilsammen og kombinert med utsagn fra de som har snakket bra om skolen og inntrykket som de jeg har snakket med angående leilighet har utstrålt i forbindelse med skolen, gir meg en følelse av ærefrykt og stor forundring over å ha kommet inn. Riktignok på andreinntaket, men allikevel. Jeg, som har gått så mange år ignorant for kunstverdenen (ihvertfall ikke satt meg inn i det), har på en eller annen måte fått innpass på en prestisjetung skole. Og jeg aner ikke hvordan.

I boks
Også med tanke på hvordan jeg fikk leilighet, så mistenker jeg skjebnen for å ha satset penger på meg OG bedrive skittent spill ved å ha opptil flere fingre med i spillet. Jeg hadde en visning på en leilighet som jeg skulle se på lørdag, og få minutter før jeg ankommer Fredrikstad med tog, da en mann ringer meg og sier at han har en hybelleilighet til leie. Hun som skulle bo der hadde ringt på morgenen og sagt at hun skulle bo gratis hos sin bror. Dermed hadde han plukket opp gårdagens avis (jeg annonserte kun en dag) og ringt første annonse under Bolig Søkes i Fredrikstad Blad. Få minutter etter jeg hadde gått av toget kom han og plukket meg opp. Kjempehyggelig kar som kunne fortelle at hybelen var ny, kun søstra til svigerdattra (mulig jeg ikke fikk med meg det familiære forholdet helt) som hadde bodd der i forbindelse med at hun hadde gått på ...nettopp Plus skolen. Hun var igjen datter av Elise Thiis Evensen. I tillegg hadde han en kusine som var gullsmed lengre nord (fikk heller ikke med meg alle detaljer her i slengen) og kjenner godt noen som har solgt, utvunnet og importerert sølv i uminnelige tider (tilbake til Kongsberggruvene dersom jeg fikk med meg riktig). Leiligheten hadde egen inngang, lå 10 minutter fra fergen til Gamlebyen. Ny hybel, nytt bad, tilgang til stor hage. Sympatisk husvert. Jeg kunne til og med spille musikk så høyt jeg bare orket. Jeg ble mildt sagt litt paff. Jeg tror jaggu Karma har slått seg på lag med skjebnen og formet et superteam.

Jeg har bare skrapet overflaten og blir stadig overrasket over tilfeldighetenes møter i historiens sammensurium av veikryss. En ting er sikkert, jeg skal stå på og gjøre det bedre på skolen denne gang.

Helt på slutten må jeg bare nevne Richard Notkin, riktignok keramikkarbeid, men jeg falt for en enda tøffere variant av tekannen under. Den kan sees i 2.etasje Kunstindustrimuseet sammen med en shitload andre tøffe ting. Verdt et besøk. Gratis :)

Gullfeber!

Så kom jeg faktisk inn på skole. Den jeg hadde mest lyst å komme inn på tilogmed. Nå skjer det. Idylliske Gamlebyen i Fredrikstad, "Here I come!".



Fredag 23. juli kommer annonse i Fredrikstad Blad.
Leilighet må man ha. 
Dersom noen tilfeldigvis har har en til overs i nærheten av Gamlebyen, 
så si ifra. 

Jeg er snill.
Lover.
Jeg vil nødig starte skolen slik som han på bildet...

Ikke kresen, men bøker og slikt har en tendens til å tåle vann dårlig.


  
Plus-Skolen ligger i hjertet av Gamlebyen, med egen butikk tilknyttet skolen. Jeg har blitt anbefalt den av veldig mange, og jeg har fått med meg at de arrangerte NM i fjor.  

Jeg har ikke fått noen bokliste ennå, men Louise Nippierd anbefalte The Complete Metalsmith av Tim McCreight. Den finns også i en revidert utgave, med cirka dobbelt så mange sider, men jeg har bestillt den minste til å begynne med.

Jeg har vært i Fredrikstad ved et par tidligere anledninger. Største utfordring blir nok å lære seg språket. 10 av 10 i denne testen tilsier at jeg ligger godt an. Her er en annen du kan prøve deg på. Der satt jeg bare 19 av 21. Håper det holder da. Prækast ;)

Inspirasjon: Full Tank, Takk!

Jeg har som nevnt søkt meg inn på gullsmedskoler rundt omkring. I og med at jeg blir veldig engasjert i ting jeg gjør, har jeg også nevnt dette for flere. Vanlige reaksjoner jeg har fått da, har vært a la "Åh, driver ikke de bare med reparasjoner?", "Er det noe spennende?" og "Hvorfor søker du ikke på kunsthøyskolen? (e.l.)".


Det virker som om det er en vanlig oppfattelse at gullsmeder ikke kan designe smykker. Det er ingenting som hindrer noen fra å videreutvikle kunnskapen sin, enten ved å gå mer skole eller eksperimentere i praksis. Mange trives nok også godt med å ta vare på gamle smykker, minner og den menneskelige kontakten som medfølger ved service av smykker. Det er heller ikke noe som hindrer noen å lage metallkunst m.m. uten gullsmedlære e.l., men jeg vil lære alle stegene i prosessen for å få en bedre forståelse og håndlag med materialene, verktøyet og bearbeidingsmetodene.

Uansett kan man i alle kreative yrker gå tom for inspirasjon og drivkraft innimellom. Da er det godt å ha litt rutinearbeid å falle tilbake på mens man venter på neste inspirasjonsbølge. Nå snakker jeg riktignok uten erfaring eller innsikt i gullsmedarbeid, men det er slik jeg ser for meg at det kan være. Dersom du er en av dem som har gått tom, eller bare er nysjerrig, så vil jeg vise et par sider med smykkedesignere/merker som jeg synes er interressante:

Louise Nippierd
Lager kreasjoner med tema som tradisjonelt sett har vært litt tabu. Har fått mye mediadekning pga det, men det er smykkene i seg selv som sparker i gang undringsenheten min. Hun jobber hovedsaklig i aluminium.
Litt wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Louise_Nippierd

Thomas Sabo
 Enkeltstående charms som flørter med folks samlemani på en måte som grenser til settekassetilstander. Har lyktes i å skape mannlige smykker som allikevel er stilrene og lekne. Personlige favoritter er startplugg, blekksprut og "rebel at heart"-armbåndet. Hovedsaklig sølv og en del emaljering, spesielt på charms.

BJØRG

Smykkene fra Bjørg er rustikke, med grove, røffe og organiske former. Spesielt synes jeg saksen og ring 314 er utsøkte, men her er det mye å ta av. Skittent, skittent og dødsrått. Gull og sølv.

Ailin Rølvåg

Rocka smykker med innslag fra havets dyp. Om Nemi hadde lagd smykker ville de blitt slike. Tilbyr eksklusiv bandmerchandise. Sjekk ut kjedet (collie) "drager i flukt" og "på mine premisser"-variantene. Gå til Sugarshop i Theresesgate om du vil se og kjenne på dem før du kjøper. Gull og sølv.

Som en kuriositet la jeg tilfeldigvis merke til at sistnevnte har gått på en av de skolene jeg har søkt på. Jeg venter ennå på litt ingredienser til å montere en del smykker, men jeg har ett ferdig og noen til sånn ca klare. Forhåpentligvis kommer varene i løpet av uka slik at jeg kan presentere del 1 av min første store idé. Vi får se.

Hva er Fides Aeterna?

Fides Aeterna er latin og betyr evig troskap. Vi består av Katarina, Lena og Stig. Vi har som visjon å lage elegante, dristige og innovative smykker. Vår evige troskap er til design og ønsket om å skape en merkevare med kvalitet, finesse og særegenhet.

Denne bloggen vil følge Fides Aeterna helt frem til stupet, og muligens ned i dypet, men forhåpentligvis har vi lært å fly før vi når kanten ;)

Slik ser det ut på arbeidsflaten vår (unntatt Stigs, den er litt mer ...abstrakt og med mindre innslag av rosa)